Begrepet «Industri 4.0» har fått skikkelig omtale i det siste. Så mye omtale faktisk at ifølge Buzz Sumo-analyser har nøkkelordet blitt nevnt på nettet mer enn 4000 ganger de siste 30 dagene. Ofte blir denne frasen innlemmet i et annet vanlig begrep – Tingenes internett (IoT), som har blitt nevnt mer enn 16 000 ganger. I løpet av en 30-dagers periode har begge disse temaene blitt diskutert totalt 20 000 ganger. Jeg må nevne at dette ikke inkluderer interaksjoner, kommentarer eller videoer på sosiale medier. Å inkludere disse dataene ville sikkert presse statistikken opp i 100 000. Etter å ha lært om dette, vil enhver semi-nysgjerrig person bli bedt om å spørre: hvorfor i all verden er disse temaene så viktige, og hvorfor fortsetter folk å snakke om dem?
Vel, la oss starte fra begynnelsen. Tingenes internett (IoT) representerer sensorer og aktuatorer som er innebygd i fysiske objekter som er koblet sammen via kablede og trådløse nettverk via internett. Disse sensorene fungerer uavhengig for å sende og motta data til mennesker og andre maskiner (spesielt informasjonsbusser og datalagre).
Industri 4.0, også kjent som den fjerde industrielle revolusjonen, representerer visjonen om den nye bølgen av «smart fabrikk»-teknologi som er på vei inn i produksjonssektoren. Man kan tenke på Industri 4.0 som et kallenavn for forbindelsen mellom mennesker og maskiner i en selvlærende prosess. På fabrikkgulvet kan en Industri 4.0-drevet tilnærming med sensorer, programvare, mennesker, maskiner og roboter iverksette korrigerende tiltak for å unngå skader, raske reparasjoner og mer.
Med disse to temaene definert, tenker man ofte at på grunn av IoTs fremtredende rolle er disse IoT-sensorene selve målet. I bunn og grunn er det faktisk det motsatte. IoT-sensorer er rett og slett noen av delene i Industri 4.0. Industri 4.0 representerer en større forandring innen industriell produksjon der cyberfysiske systemer absolutt krever sensorer, men det er tydeligvis mye mer som skal til for å få en vellykket strategi. Litt forvirret? Her er tre grunner til at vi må tenke på Industri 4.0 som drivkraften bak digitaliseringsbevegelsen innen produksjon, mens IoT rett og slett er en brikke i delebeholderen.
1. IoT utgjør de essensielle byggesteinene i en større bevegelse
Tingenes internett representerer et stort volum av sensorer og tilbakekoblingssløyfer som har potensial til å formidle informasjon og gi verdi til produksjonsprosessen. Dette grunnlaget har vært starten på digitaliseringsprosessen for mange selskaper, med håp om at disse sensorene og dataavlesningene deres ville hjelpe mennesker og maskiner til å jobbe harmonisk sammen. Industri 4.0 krever dermed tydeligvis IoT, men det er fortsatt et ganske utilfredsstillende første skritt for de fleste selskaper ettersom maskiner spyr ut data, men ingen av trinnene som kreves for å påvirke endring har blitt satt på plass.
2. Menneske-maskin-grensesnittet har forrang
Etter hvert som digitaliseringsbevegelsen fortsetter å vokse og få momentum, blir det mer og mer tydelig at Industri 4.0, og ikke Tingenes Internett, er drivkraften for å sømløst integrere menneskelig arbeid og maskinarbeid i sømløse og enhetlige forretningsprosesser. Menneske-maskin-grensesnittet er nøkkelløsningen for å få dette til: IoT-aktiverte robotenheter som brukes på fabrikkgulvet kan konfigureres slik at de kan fungere som noder i hele systemet. Tilkoblede maskiner inneholder også komplekse sensorer, noen ganger mer enn én per maskin, som kobles til nettverk for å dele informasjon om statusene sine og gi sanntidsdata om alt fra temperatur til fullføringstider for oppgaver. Når denne informasjonen kombineres med data fra menneskelig arbeid, inkludert informasjon om trinnfullføringer, samarbeidende problemløsning og utfordringer som oppstår under utførelsen, kan hele prosessen analyseres og forbedres.
3. Kontinuerlig forbedring oppnås kun med menneskelig involvering
Til syvende og sist kan situasjonen sammenlignes med høna og egget-diskusjonen. Hvem kom først, og hvem er viktigst? Sensorer er nødvendige for en Industri 4.0-strategi, og de kom uten tvil først. En sensorinformasjonsdatastrøm er imidlertid ikke nyttig hvis den ikke kombineres med menneskelig aktivitet for å utlede mening, handling og forbedring fra disse digitale signalene. Maskinene i enhver prosess vil bare kjøre til de går i stykker, går tom for forsyninger eller slås av. Mennesker sitter fortsatt i førersetet i Industri 4.0 og har den viktige funksjonen med selvrefleksjon over arbeidet de utfører for å forbedre hele prosessen de jobber i.
Selv om det ligger enorm verdi i tingenes internett, må smarte fabrikker fortsette å blande IoT-sensorinndata og kontinuerlig datainnsamling fra menneskelige arbeidere (industri 4.0). Hvis du i det hele tatt beklager investeringen din i IoT, frykt ikke. Komplette løsninger kommer på markedet nå, som Parsable , som gjør løftet om IoT og visjonen om Industri 4.0 mulig.
